Add parallel Print Page Options

Paulus i Korint

18 Senere reiste Paulus fra Aten og kom til Korint. Der ble han kjent med en jøde som het Akvilas. Han var født i provinsen Pontos, men hadde nylig kommet fra Italia sammen med kona si Priskilla, etter som keiser Claudius hadde utvist alle jødene fra Roma. Paulus fant fram til Akvilas og Priskilla og bodde og arbeidet sammen med dem. De drev håndverk med lærvarer,[a] akkurat som han selv hadde erfaring fra.

Hver uke på hviledagen[b] gikk Paulus til synagogen[c] og forsøkte å overbevise både jøder og dem som ikke var jøder. Etter at Silas og Timoteus var kommet fra Makedonia, konsentrerte Paulus seg helt om å snakke til jødene og vitne om at Jesus er Messias, den lovede kongen. Da jødene sa imot ham og hånte ham, børstet Paulus symbolsk støvet av kappen sin og sa: ”Dere får selv ta ansvar for handlingene[d] deres. Jeg har gjort det jeg kunne. Fra og med nå av tenker jeg å vende meg til andre folk.”

Så forlot Paulus synagogen og gikk i stedet til et hus som var eid av en mann som het Titius Justus. Han var ikke jøde, men tilba Israels Gud. Huset hans lå vegg i vegg med synagogen. Forstanderen for synagogen het Krispus. Både han og hele familien hans begynte å tro på Herren Jesus. Mange andre i Korint som hørte Paulus, begynte også å tro og lot seg døpe.

En natt viste Herren Jesus seg for Paulus i et syn og sa: ”Vær ikke redd! Fortsett bare med å fortelle om meg. La dem ikke skremme deg til taushet. 10 Jeg er med deg. Ingen kommer til å skade deg, for det er mange som tilhører meg i denne byen.” 11 Paulus stanset ett og et halvt år i Korint og underviste om Guds budskap.

12 Da Gallio var blitt landshøvding over provinsen Akaia,[e] gikk jødene til angrep på Paulus og førte ham til landshøvdingen for å bli dømt. 13 De anklaget Paulus og sa: ”Han lokker menneskene til å dyrka Gud på en måte som er i strid med Moseloven.[f] 14 Før Paulus rakk å forsvare seg, vendte Gallio seg mot jødene og sa: ”Hør etter, dere jøder! Dersom tilfellet gjaldt noen forbrytelser eller andre onde ting som de hadde gjort, da skulle jeg gjerne hørt på dere. 15 Men skal dere bare krangle om noen ord og personer i deres interne lov, da kan dere sannelig ta hånd om dette selv. Jeg vil ikke være dommer i slike spørsmål.” 16 Så jaget han dem bort fra domstolen.

17 Da kastet folkemassen seg over Sostenes, en av forstanderne for synagogen, og mishandlet ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om oppstyret.

Paulus i Antiokia og en ny reise

18 Paulus stanset en tid i Korint etter at dette skjedde. Så tok han avskjed med de troende og seilte tilbake til Syria. Med på reisen hadde han også Priskilla og Akvilas. Paulus hadde like før dette besøkt Kenkreæ, der han i tråd med jødisk skikk hadde klippet håret sitt for å innfri et løfte til Gud.[g] 19 Da de var kommet til havn i byen Efesos, skilte Paulus lag med Priskilla og Akvilas. Han gikk til synagogen[h] for å diskutere med jødene. 20 Folket i synagogen ba ham stanse noen dager, men han svarte: 21 ”Jeg kan dessverre ikke gjøre det. Men om Gud vil, kommer jeg tilbake til dere en annen gang.”[i] Så gikk han ombord igjen og dro fra Efesos.

22 Da båten kom til byen Cæsarea, gikk Paulus i land og fortsatte opp til Jerusalem for å hilse på menigheten. Senere reiste han videre til Antiokia. 23 Da han hadde vært der en tid, vendte han tilbake til provinsene Galatia og Frygia og besøkte alle disiplene og oppmuntret og styrket dem.

Apollos blir undervist i Efesos

24 I mens hadde en jøde som het Apollos, kommet til Efesos. Han var fra Alexandria og en svært god taler som kjente godt til Skriften[j]. 25 Apollos hadde fått høre om Herren Jesu vei[k], og han talte med stor entusiasme og underviste rett og riktig om Jesus. Men han kjente bare til den dåpen som døperen Johannes underviste om. 26 Da Priskilla og Akvilas en dag fikk høre ham i synagogen[l] der han med stort mot talte til folket, ble de med ham hjem og forklarte nærmere hva det betyr å følge Guds vei.

27 Etter en tid ville Apollos seile over til provinsen Akaia, og de troende i Efesos oppmuntret ham. Han fikk med seg et brev der de ba disiplene i Akaia om å hilse ham velkommen. Da han kom dit, ble han til stor hjelp for de som Gud i sin godhet hadde latt komme til tro. 28 Etter som han var så dyktig i å tolke Skriften, kunne han med stor kraft sette jødene til veggs i diskusjonene og bevise at Jesus virkelig er Messias, den lovede kongen.

Footnotes

  1. 18:3 På gresk: De var teltmakere. Ordet hadde fått en videre betydning.
  2. 18:4 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
  3. 18:4 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  4. 18:6 På gresk: ”Deres blod må komme over deres egne hoder”.
  5. 18:12 Gallio var landshøvding i den romerske provinsen Akaia i nåværende Hellas år 51-53.
  6. 18:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  7. 18:18 Løftet var sannsynligvis et nasirløfte. Se Fjerde Mosebok 6.
  8. 18:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.
  9. 18:21 I følge en del håndskrifter: ”Jeg må absolutt rekke fram i tide til høytiden i Jerusalem. Men om Gud vil…”.
  10. 18:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  11. 18:25 Troen på Jesus ble ofte kalt ”veien”, eller ”den sanne veien”.
  12. 18:26 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der.

18 Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.

Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,

og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.

Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.

Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.

Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.

Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.

Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.

Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!

10 Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.

11 Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.

12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:

13 Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.

14 Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;

15 men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.

16 Og han drev dem bort fra domstolen.

17 Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.

18 Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.

19 Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.

20 Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,

21 men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus

22 og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.

23 Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.

24 Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.

25 Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.

26 Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.

27 Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;

28 for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.