Add parallel Print Page Options

Kristus har stått opp fra de døde

15 Kjære søsken, la meg få minne dere om det glade budskapet om Jesus. Dette budskapet som jeg fortalte, og som dere tok imot og bygger troen på. Budskapet vil en dag frelse dere for evig, dersom dere holder fast på det. Dersom dere ikke holder fast på det, da er troen uten mening.

Kjernen i budskapet som jeg ga videre til dere, og som jeg selv hadde fått høre og ta imot, var følgende: Kristus døde for å ta straffen for syndene våre på seg. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt i Skriften[a]. Han ble begravd, men på den tredje[b] dagen sto han opp fra de døde. Igjen skjedde det akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften. Han viste seg for Peter og seinere for de øvrige disiplene[c]. Etter dette viste han seg for mer enn 500 troende ved en og samme anledning. De fleste av disse lever fortsatt, men noen er døde. Litt seinere viste han seg for Jakob[d], og deretter for alle disiplene. Aller sist viste han seg også for meg, jeg som ikke er noe annet enn et uverdig lite menneskekryp. Ja, jeg er den minst betydningsfulle av alle utsendingene, og burde egentlig ikke få lov til å kalle meg utsending i det hele tatt, etter som jeg har forfulgt Guds menighet.[e]

10 På grunn av Guds kjærlighet og tilgivelse er jeg nå en utsending av Jesus Kristus. Den nåde Gud viste meg var ikke bortkastet. Nei, jeg har arbeidet hardere enn noe andre utsendinger, noe jeg naturligvis ikke selv skal ta æren for. Det er Gud som i sin godhet har arbeidet gjennom meg. 11 Hvem av de andre utsendingene de lytter til, spiller ingen rolle, etter som både jeg og de andre forteller nøyaktig samme budskapet om Kristus, nemlig det som jeg nå har minnet dere om, og som dere bygger troen på.

Vi skal stå opp fra de døde

12 Dersom alle utsendingene forteller at Kristus har stått opp fra de døde, hvordan kan da visse personer hos dere påstå at døde ikke står opp igjen? 13 Dersom ingen kan stå opp fra de døde, da har jo heller ikke Kristus blitt levende igjen. 14 Dersom Kristus ikke ble levende igjen, da er alt det som vi har fortalt dere, bare tomt prat, og dere grunnlegger troen på rene fantasier. 15 Ja, vi som er utsendinger, har i så fall til og med løyet om Gud. Vi har jo bevitnet at Gud vakte Kristus opp fra de døde. Har vi påstått det til tross for at han ikke gjorde det? Altså har ikke Kristus blitt vakt opp fra de døde, dersom døde ikke kan stå opp. 16 Kristus kan jo ikke ha blitt levende igjen dersom døde ikke kan stå opp. 17-18 Dersom Kristus aldri sto opp fra de døde, da er troen uten mening. Det betyr at dere ikke har fått tilgivelse for syndene deres og at det ikke finnes noe evig liv å se fram til. Da må også de som trodde på Kristus når de døde, ha gått evig fortapt. 19 Nei, mine kjære venner, dersom håpet om frelse som Kristus har gitt oss, bare gjelder livet her på jorden, da er det virkelig synd på oss.

20 Nå er det faktisk slik at Kristus har stått opp fra de døde. Han er den første blant alle døde som en dag skal stå opp. 21 Døden kom inn i menneskeslekten gjennom et menneske. Derfor ble også oppstandelsen til gjennom et menneske. 22 Alle dør på grunn av sitt slektskap med Adam. På samme måte står de opp til et nytt liv de som lever i fellesskap med Kristus. 23 De døde står opp etter en fast rekkefølge. Først sto Kristus opp, og når han kommer tilbake, skal alle de som tilhører ham, stå opp. 24 Så kommer dommens dag da Kristus skal overgi all makt til Gud, Far i himmelen, etter at han har tilintetgjort alle makter og krefter. 25 Kristus må nemlig regjere til han har lagt alle fiender under sine føtter.[f] 26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden. 27 Det står i Skriften[g] om Kristus: ”Gud har gitt ham makt over alle ting.”[h] Uttrykket ”makt over alle ting” betyr naturligvis ikke at Kristus har makt over Gud, etter som det er Gud som har gitt makten til sin sønn. 28 Når Sønnen har fått makt over alle ting, skal han overlate all makt til Gud, slik at Gud blir Herre over alt og alle.

29 Noen av dere lar seg døpe for de døde. Dersom de døde ikke skal stå opp igjen, hvorfor behøver dere da å døpe dere for dem?[i] 30 Hvorfor skulle da jeg og mine medarbeidere, dag ut, og dag inn, risikere livet for å spre et budskap som ikke er sant? 31 Ja, kjære søsken, dere som er min stolthet på grunn av fellesskapet med vår Herre Jesus Kristus, jeg har gang på gang vært nær ved å miste livet. 32 Dere vet for eksempel hvordan jeg kjempet mot villdyrene[j] i Efesos. Hvilken mening skulle det være i å risikere livet på den måten, dersom jeg som andre hadde tenkt at det ikke er noe etter døden? Nei, mine kjære venner, dersom de døde ikke kan stå opp, da kan vi like gjerne følge oppfordringen:

”La oss spise og drikke,
    for i morgen skal vi dø.”[k]

33 Ikke la dere bli lurt av dem som sier at døde ikke skal stå opp. Dere kjenner alle til ordtaket: ”Av dårlig selskap kommer dårlige vaner.”[l] 34 Begynn derfor å tenke klart igjen. Slutt med å leve i synd. Hos noen av dere virker det som om dere fullstendig har glemt det dere har lært om Gud. Dere burde skamme dere!

Vi skal få en ny kropp

35 Nå vil kanskje noen protestere med å si: ”Hvordan kan et menneske stå opp fra de døde? Hva slags kropp vil det få?” 36-37 Førsøk å tenke etter! Forstår du ikke at det er som når de sår et frø? Frøet må først dø om livet skal spire fram. Den planten som vokser opp, er slett ikke lik det frøet de la i jorden, enten det nå var et hvetekorn eller noe annet frø. 38 Gud har bestemt hvordan hver vekst skal se ut. Forskjellige frø gir forskjellige vekster. På samme måten har han bestemt hvordan våre nye kropper skal se ut. 39 Allerede her på jorden finnes det forskjellige slags kropper. Menneskene har en type kropp, og dyrene har en annen type kropp. De dyrene som lever på land, har en type kropp, og de som flyr under himmelen eller svømmer i vannet, har en annen. 40 Det finnes også himmelske legemer, og de har en annen skjønnhet enn de jordiske. 41 Solen har sin lysstyrke, og månen har sin. Ja, også stjernene lyser med ulik styrke seg imellom.

42 Altså behøver du bare å se deg rundt i naturen for å forstå hvordan det skal bli når vi står opp fra de døde. Det som blir lagt ned i jorden, er en forgjengelig kropp, men den skal stå opp til evig liv. 43 Det som blir lagt ned i jorden, er en kropp uten herlighet, men den skal stå opp for å få del i Guds herlighet. Det som blir lagt ned i jorden, er en kropp som er svak, men den skal stå opp fylt av guddommelig kraft. 44 Den fysiske kroppen blir begravd, men det står altså opp en kropp som får liv gjennom Guds Ånd. På samme måten som det finnes fysiske kropper, så finnes det kropper som får liv gjennom Guds Ånd.

45 Det står i Skriften[m]: ”Det første mennesket, Adam, ble en skikkelse som fikk liv.”[n] Den andre Adam[o], det vil si Jesus Kristus, ble en Ånd som gir liv. 46 Gud gir oss altså først en fysisk kropp, og deretter får vi en kropp som får liv gjennom Guds Ånd. 47 Det første mennesket, Adam, kom fra jorden og ble skapt av jord. Det andre mennesket, Kristus, kom fra himmelen. 48 Så lenge vi er på jorden, har vi derfor samme type kropp som Adam. Når vi kommer til himmelen, får vi samme type kropp som Kristus. 49 Først ble vi lik Adam, han som kom fra jorden. Deretter blir vi lik Kristus, han som kom fra himmelen.

50 Hva jeg mener med dette, kjære søsken, er altså: Den kroppen som vi har nå, er ikke den vi skal ha i den nye verden der Gud regjerer. En forgjengelig kropp kan ikke vare for evig. 51 La meg nå fortelle en hemmelighet som Gud har vist oss: Noen av oss kommer ikke til å dø. Men vi skal alle få nye kropper. 52 Det kommer til å skje raskt som et lyn, på et øyeblikk, når Guds trompet lyder på den siste dagen. Når trompeten lyder, skal alle troende som er døde, stå opp til evig liv, og vi som fortsatt lever, skal i samme øyeblikk få nye kropper. 53-54 Våre jordiske kropper blir forandret til himmelske kropper, slik at vi som en gang var dødelige, kan leve i evighet. Når vi har fått disse udødelige kroppene, da har det som Gud forutsa i Skriften gått i oppfyllelse: ”Døden er overvunnet og finnes ikke mer.

55 Død, hvor er din seier?
    Død, hvor er din makt?”[p]

56 Dødens makt kommer av at vi synder, og synden får sin inspirasjon fra loven som Gud ga Moses[q]. 57 Vi takker Gud for at vår Herre Jesus Kristus har gitt oss seier over døden, etter som han tok straffen for syndene våre på seg ved å dø og etterpå stå opp igjen.

58 Hold derfor fast ved troen på Herren Jesus, kjære søsken. Gi ikke opp, men arbeid helhjertet for ham. Dere vet jo at det dere gjør for Herren, ikke er bortkastet.

Footnotes

  1. 15:3 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  2. 15:4 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
  3. 15:5 I grunnteksten: de tolv.
  4. 15:7 Sannsynligvis Jesus sin egen bror, som var leder for menigheten i Jerusalem.
  5. 15:9 Se Apostlenes gjerninger, historien om de første troende 9:1-5.
  6. 15:25 Se Salmenes bok 110:1.
  7. 15:27 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  8. 15:27 Se Salmenes bok 8:7. Ordrett står det: Gud har lagt alt under føttene hans.
  9. 15:29 Det er uklart hva det innebar å døpe seg for de døde. Og Paulus sa bare at de var inkonsekvente om de gjorde det til tross for at de ikke trodde på at de døde skulle stå opp igjen.
  10. 15:32 Villdyrene var sannsynligvis et bilde på Paulus sine fiender.
  11. 15:32 Se Jesaja 22:13.
  12. 15:33 Sitatet er hentet fra et gresk teaterstykke.
  13. 15:45 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  14. 15:45 Se Første Mosebok 2:7.
  15. 15:45 Adam betyr menneske.
  16. 15:55 Se Jesaja 25:8 og Hosea 13:14.
  17. 15:56 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.

15 Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i,

som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen.

For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene,

og at han blev begravet,

og at han opstod på den tredje dag efter skriftene,

og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv.

Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet.

Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene.

Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet;

10 men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig.

11 Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen.

12 Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde?

13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden;

14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet;

15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår.

16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden;

17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder,

18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus.

19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.

21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske;

22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.

23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme;

24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.

25 For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden;

27 for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt;

28 men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle.

29 Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem?

30 Hvorfor setter også vi oss hver time i fare?

31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre.

32 Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

33 Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.

34 Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.

35 Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem?

36 Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør.

37 Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag;

38 men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.

39 Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker.

40 Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske.

41 Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans.

42 Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet;

43 det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft;

44 der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme.

45 Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd.

46 Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige.

47 Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen.

48 Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være,

49 og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.

50 Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

51 Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles,

52 i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles.

53 For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet.

54 Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier.

55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

56 Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

57 men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

58 Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren!